Personskader har et stort forebyggingspotensiale, og en reduksjon i antall skader vil gi solid helsegevinst i befolkningen. Den gode nyheten er at en rapport fra Folkehelseinstituttet viser at det har vært en betydelig nedgang i traumeskader med dødelig utgang i Norge de siste 40 årene.
Om lag 540 000 personer og om lag 2 500 dør som følge av skader i Norge hvert år. En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at de hyppigste årsakene til skader med dødelig utgang er transportulykker, fall og forgiftning. Det har heldigvis vært en betydelig nedgang i skader med dødelig utgang i Norge de siste 40 årene. Særlig er dødsfall som følge av transportulykker redusert.
Hovedtrekk i skadebildet
Transportskader rammer spesielt ungdom og unge voksne, mens fallskader er mest vanlig blant eldre. I alle aldersgrupper er det flere menn enn kvinner som dør som følge av skader. Menn skade
s hyppigere enn kvinner frem til midten av femtiårene. Blant eldre er det flest kvinner som skades. Skadeforekomsten varierer geografisk, sosioøkonomisk og på bakgrunn av etnisitet.
Skader med dødelig utgang blant barn har gått betydelig ned de siste tiårene. I 1970 døde 37 gutter per 100 000 i alderen 0-17 år, som følge av skade. Tilsvarende tall i 2012 var to. Barn er spesielt utsatt for brann- og hodeskader. Den største nedgang i skaderelaterte dødsfall hos barn er imidlertid relatert til drukning. Kunnskap om skadeomfanget hos barn og unge fordelt på ulike sektorer er mangelfull; spesielt innen ‘utdanning, fritid og hjem’. Behovet for økt kunnskap på dette området er stort. Slik kunnskap er forutsetningen for å utvikle og iverksette målrettete tiltak for å redusere skadeforekomsten blant barn.
Mer enn halvparten av de som dør av skader, dør før de ankommer sykehus. Litt over 100 000 personer har skader som behandles i sykehus, mens majoriteten behandles i primærhelsetjenesten.
Forebygging – en del av folkehelsearbeidet
Lov om folkehelsearbeid som trådte i kraft i 2012, slår fast at forebygging av skader er en del av folkehelsearbeidet og pålegger kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter å sette i verk tiltak og samordne sin virksomhet. Forebyggende arbeid har imidlertid fått mindre oppmerksomhet enn skadebehandling.
Et første skritt i arbeid med forebygging er bedre oversikt og utvikling av tverrfaglig samarbeid. Folkehelseinstituttets rapport kommer som følge av regjeringens nasjonale strategi fra 2009 med mål å oppnå bedre oversikt og samarbeid i det ulykkesforebyggende arbeidet i perioden 2009-2014. De to hovedmålene med denne strategien er å bedre kunnskapsgrunnlaget om skader og ulykker i Norge slik at man i 2014 skulle være i stand til å tallfeste mål for reduksjon av ulykker, totalt og innenfor aktuelle sektorer, og å forbedre den tverrsektorielle skade- og ulykkesforebyggende innsatsen.
I etterkant er et nasjonalt personskaderegister etablert, men rapporteringen inn til registeret fra norske legevakter og akuttmottak er per i dag for lav. Etableringen av det nasjonale traumeregisteret vil i løpet av noen år kunne bidra til oversikt over forekomst av alvorlig skadde som legges inn i norske sykehus. Resultater herfra vil kunne bidra til å iverksette forebyggende tiltak (se »Nasjonalt Traumeregister»).
Redusere forekomsten av alvorlige skader
For å reduserer forekomsten av alvorlige skade anbefaler NKT-Traume sterkt flere konkrete forebyggingstiltak. Blant annet bør alle som behandler hardt skadde pasienter, bidra til utvikling av målrettede, kunnskapsbaserte forebyggingstiltak (om skadeforekomst, risikogrupper og risikoområder, det må utvikles og iverksettes tiltaksplaner (eks. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei) for å forebygge alvorlige skader i sektorer der de forekommer hyppig og det må avsettes økonomiske ressurser til slike prosjekt fordi de krever både tid og dedikert personell.