Nasjonal dugnad «Sammen redder vi liv»: Norske barn og ungdommer skal lære grunnleggende førstehjelp allerede i grunnskolen i et prosjekt ledet av Landsforeningen for hjerte og lungesyke.
Helsedirektoratet har igangsatt den nasjonale dugnaden “Sammen redder vi liv”. Norge har en av verdens beste akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Likevel dør det hvert år et betydelig antall mennesker som følge av akutt sykdom og skade. I tillegg vet vi at mange av dem som overlever får varige og alvorlige funksjonstap.
Litt kunnskap mange ganger gjennom livet har stor effekt, viser ny forskning. Derfor tar “Sammen redder vi liv”-dugnaden tak i barnehageperioden, grunnskolen (1-10 skoletrinn), førerkortopplæringen, yrkeslivet og seniorårene. Flere ideelle organisasjoner arbeider nå med hver sin sektor. Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) leder prosjektet «Nasjonal førstehjelpsopplæring for grunnskolene».
– Målet for opplæringen er at elevene skal lære å gjenkjenne tegn på tidskritisk sykdom og skade, forstå og ivareta egen sikkerhet, iverksette varsling av medisinsk nødnummer 113, kunne gjøre en enkel undersøkelse av den syke/skadde og starte livreddende førstehjelp, forteller Marit Røed Halvorsen
, prosjektleder
for «Nasjonal førstehjelpsopplæring for grunnskolen» og MSc i sykepleie.
Sammen med kollegene Ruth-Jorunn, prosjektkoordinator, og Steffen, prosjektmedarbeider, i LHL utgjør de «Nasjonal førstehjelpsopplæring for grunnskolen», som er en viktig del av den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv».
Prosjektet «Nasjonal førstehjelpsopplæring for grunnskolene» er finansiert av Gjensidigestiftelsen, foreløpig ut 2020. Opplæringskonseptet er uten kostnad for skolene og andre som får tilbud om å benytte dette.
Forprosjekt og kunnskapsgrunnlag
Røed Halvorsen forteller at LHL har gjennomført et forprosjekt med faglig kunnskapsoppsummering i samarbeid med Sintef. Rapporten sammenfatter nasjonal og internasjonal forskning innenfor førstehjelpsopplæring for målgruppen grunnskoleelever. Rapporten viser at opplæring i skolen har en effekt, men internasjonal forskning gir ikke svar på hvilke typer opplæringsprogram som fungerer best for de ulike aldersgruppene.
I rapporten anbefaler forskerne at læring bør være en sosial aktivitet, og at det som skal læres, må oppfattes som relevant og nyttig. En kombinasjon av teori og praksis med repetisjoner og opplæring fra en instruktør eller lærer gir best resultat. En viktig oppgave for læreren er å undervise elevene i strategier for problemløsning slik at de selv kan vurdere hva som er riktig handling.
En verktøykasse med førstehjelp
– Sammen med syv pilotskoler har LHL utviklet lærerveiledninger og læremidler for de mest tidskritiske tilstandene: hjertestans, hjerteinfarkt, hjerneslag og skade. Opplegget kan brukes i en rekke fag i skolen og ivaretar blant annet kompetansemål knyttet til livsmestring og helse og etikk, forteller Røed Halvorsen.
– «Verktøykassen» som skolene kan bruke, er bygget opp med stor vekt på interaktivitet og praktisk læring, for eksempel åpning av luftveier, sideleie, stans av blødning med mer. Det viktigste læremiddelet er den gode fortellingen der bildehistorier med tale, praktisk veiledning og demonstrasjon gir realisme og innlevelse. Scenariene ligner virkelige hendelser, og er tilpasset skolens klassetrinn. Demonstrasjonsvideoer kan brukes som en del av forberedelsene til undervisningen.
Skolepiloter
Lærerveiledningene og læremidlene blir nå testet i en pilotfase for ulike skoletrinn på barne- og ungdomsskoler ut 2019. Sintef (Teknologi og helse) står for følgeforskning i prosjektet slik at konseptet kan endres og forbedres før nasjonal utrulling. Prosjektet er slik et praktisk eksempel på forskningsbasert opplæring.
Å lære opp og trene gode førstehjelpere er et forskningsfelt i utvikling både når det gjelder det rent didaktiske og den praktiske førstehjelpen. I dette ligger også at dette er utdanningsbasert forskning som inkluderer å lære hvordan man kan gjøre en hel nasjon til førstehjelpere og spre førstehjelpskunnskap til mange. Målet er at prosessen skal lede frem til et kunnskapsbasert opplæringskonsept av høy kvalitet bygget rundt fremtidsrettede teknologiløsninger, forteller Røed Halvorsen.
Foreløpige resultater
Erfaringene er lovende.
– Tilbakemeldingene fra lærerne ved pilotskolene er at dette er et spennende konsept som fenger elevene, og de opplever det som svært nyttig, sier Røed Halvorsen.
Konkrete tilbakemeldinger og råd til forbedring og videreutvikling er allerede påbegynt. Basert på en evaluering av første fase vil det utvikles ulike adaptive læremidler rettet mot elever på ungdomstrinnet. Ved å ta i bruk «utvidet virkelighet» (Augmented Reality) og virtuell virkelighet (Virtual Reality) skal det utvikles læremidler som gir elevene et digitalt virkelighetsbilde av realistiske situasjoner som øker mestringsfølelsen deres. Elevene skal oppleve å være fysisk tilstede på et ulykkessted eller hos en akutt syk person gjennom kombinasjonen animasjon, video, lyd og sanseinntrykk. Bruk av quiz/kahoot skal stimulere til konkurranse og gjøre førstehjelp morsomt og spennende. Denne delen av undervisningskonseptet er planlagt tilgjengelig for alle skoler fra 2020.
Kommunepiloter
Det arbeides nå også med etablering av flere større og mindre kommunepiloter. Hensikten er å teste ut læreplan, lærerveiledning og læremiddelutvikling i større skala. Erfaringer fra ulike samarbeidsmodeller benyttes i arbeidet med den endelige planen nasjonalt. I dette arbeidet vil prosjektet samarbeide med flere frivillige aktører for oppfølging og opplæring til et utvalg av skoler, basert på «Sammen redder vi liv»-dugnadens læringsmål. Nedenfor kan du lese mer om eksempler på læringsmål og se eksempler på film til bruk i undervisningen.
Eksempel på læringsmål – hjerneslag
Målet for opplæringen er at elevene skal gjenkjenne tegn på tidskritisk sykdom, umiddelbart ringe 113 og starte livreddende førstehjelpstiltak. Elevene skal kunne:
- gjenkjenne tegn på hjerneslag
- varsle 113 og fortelle hva de ser
- holde den syke varm og vise omsorg til hjelpen kommer
Nedenfor ser du eksempel på film til bruk i undervisningen:
Eksempel på læringsmål – stans av blødning
Målet for opplæringen er at elevene skal gjenkjenne en ytre blødning og kunne stanse den. Elevene skal kunne:
- identifisere en ytre blødning som må stanses
- varsle 113 og fortelle hva som har skjedd og deretter samhandle om gjennomføring av livreddende tiltak
- legge trykk, direkte presse eller bandasje på det blødende stedet og om mulig heve den blødende kroppsdelen
- holde den skadde varm og vise omsorg til hjelpen kommer
Nedenfor ser du eksempel på film til bruk i undervisningen:
Ønsker du mer informasjon om «Nasjonal førstehjelpsopplæring for grunnskolen»?
LHL har laget denne filmen om «Sammen redder vi liv»-dugnaden og det viktigste du kan gjøre om du er i nærheten av en som får hjertestans:
Du kan også følge «Nasjonal førstehjelpsopplæring for grunnskolen» på Instagram og Facebook her: